In Memoriam
Tony Brown, Roland Jaggard og avdøde Colin Laskey var tre av 12 homofile menn som i 1989 ble stilt for retten anklaget for samtykkende og gjensidig SM-sex, og dømt under dissens – tre mot to stemmer – i britisk høyesterett – selv om alle aktiviteter skjedde frivillig mellom voksne entusiastiske partnere i private hjem og ikke én eneste person var påført behandlingstrengende skade.
I en verdensomspennende aksjon, ble det samlet inn 300.000 pund slik at saken kunne prøves for Strasbourg-domstolen. De Spannerdømte fikk økonomisk og moralsk støtte fra en samlet internasjonal homobevegelse, menneskerettighetsgrupper, fagforeninger, livssyns, kvinneorganisasjoner og politiske partier fra høyre til venstre i det politiske landsskapet. Den internasjonale lesbe- og homseorganisasjonen ILGA adopterte Spanner-homsene som samvittighetsfanger.
Selv om Brown, Jaggard og Laskey tapte saken under dissens 11:7 i Strasbourg-kommisjonen og senere i domstolen, fikk Spanner-dommene motsatt resultat av det patriarkene i britisk sedelighetspoliti og høyesterett regnet med da de ødela livene til hundrevis av lærhomser og sm-ere i rettsmassakre og årelang forfølgelse. I stedet for å fjerne SM, hjalp Spannersaken sadomasochisme – som en sunn og helsebringende aktivitet – ut av skapet. Begrepet ”Spanner” har i dag samme betydning for fetisjister av alle seksuelle legninger, som Stonewall har for lesber og homser.
Etter den britiske Spannerdommen har en offentlig oppnevnt britisk lovkommisjon konkludert med at samtykkende sm-sex også i Storbritannia bør være lovlig på linje med andre europeiske land. USA og Danmark har fjernet SM som sykdomsdiagnose, og den amerikanske kvinneorganisasjonen NOW har fjernet sin 20 år gamle fordømmelse av SM.
Kellan Farshea som grunnla rettighetsgruppene Countdown on Spanner og SM Pride UK, skriver i en pressemelding at Tony Brown var en munter, reflektert, jordnær og vennlig mann. ”Han var en av mine personlige helter, fengslet i to perioder utelukkende på grunn av sin seksuelle legning.”
Undertegnede hadde æren av å treffe Tony Brown i Stockholm i 1994 under den årlige generalforsamlingen til den europeiske lærhomsebevegelsen ECMC. Brown benyttet da sjansen til å takke på det sterkeste for støtten til de Spannerdømte, ikke minst Nordens mangeårige arbeid, der Top of Europe-klubbene drev gjennom viktige vedtak i den europeiske lærbevegelsen slik at flere klubber startet solidaritetsarbeid.
Brown var æresmedlem og styremedlem/skribent i medlemsbladet til ECMC-klubben Midland Link og aktivt medlem av sin lokale menighet. Han ble i 1998 æresmedlem i ECMC og sammen med Jaggard og Laskey innehaver av den erotiske Oscar-prisen for sitt arbeid som seksuell frihetskjemper. I 2000 mottok Brown og Jaggard Centurion-prisen til The Leather Archives & Museum.
Tony Brown levde sammen med sin partner Robert i nærmere 20 år, til sistnevnte døde av aids i 1989. Etter dette var Tony samboer med Martin som også døde av aids i 1995. Både Robert og Martin var aktive styremedlemmer i lærklubben Midland Link, førstnevnte også som formann.
Begravelsen av Tony Brown fann sted tirsdag 14. mai i Tonys egen kirke, St Alban the Martyr, i Birmingham, der han satt i menighetsrådet. Seremonien forrettes av Tonys prest.
http://www.smia-oslo.no/spanner.html
Källa: Mer om Spanner-saken
Publicerad: 2002-05-15 09:56:27
Uppdaterad 2020-12-14
